Litt skrot i naturen betyr da ikke noe. De fleste som blir tatt for å ha dumpet skrot i naturen bagatelliserer de overtrampene de gjør, og de regner kynisk med at verken kommunen eller politiet vil bruke ressurser på forsøplingen de gjør.

Det siste ser de dessverre ut til å ha rett i. Vi synes både politi og kommuner skal slå hardere ned på dette problemet. For du finner mange eksempler på at naturen brukes som fylling. Det viktigste motivet bak denne typen handlinger er utvilsomt økonomi. Det koster noen få kroner og litt arbeid å kaste skrot etter forskriftene på en offentlig fylling.
Vi synes både kommuner og politi skal etablere nulltoleranse for denne typen overtredelser. Vi tviler ikke på at det finnes viktigere oppgaver for en kommune å ta tak i enn å få forsøplerne til å rydde opp etter seg. Men det vil gi et sterkt og riktig signal om kommunene og politiet håndhevet loven strengt. Da ville en trolig også kvittet seg med flere av de mer alvorlige sakene. Vissheten om at det vil koste meg penger å forsøple ville fått langt flere til å tenke seg om før de dumpet skrot i naturen.
Det er et trist syn å møte bilvrak, jordbruksmaskiner, plast og annet skrot når en er på tur i skog og mark. Vi vil oppfordre våre lesere til å sende oss tips og bilder av skrot og forsøpling som oppdages på turer i skog og mark. Send tips og bilder (bruk mobiltelefonen) til redaksjonensmaalenene.no. Vi skal etter beste evne følge opp de tipsene vi får.

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter.

I følge dagens avis ser det ut til at kommunestyret kommer til å sørge for at SFO er åpent hele sommeren, tross vedtak om 3 uker sommersteng i budsjettet. En stor takk til Renata Markota med flere ,som har engasjert seg og gjort sommeren 2012 enklere for alle familier i Askim som er avhengig av SFO. En liten honnør også til politikere som ikke er redd for å innrømme feilvurderinger og faktisk gjøre endringer. (Håper det som står i dagens avis 03/02-2012 er riktig da. Det vil jo vise seg i neste bystyremøte hvor vedtekter til SFO/Barnehage skal vedtas.)

Vi er oppdratt til å ikke kommunisere lengre…

Før tok vi hensyn til hverandre, og kommuniserte bedre og mer. Vi satt ikke isolert og alene foran skjermen, vi møtte andre ansikt til ansikt, og var flinke til det sosiale samspillet.

Ikke nå lengre. Ta trafikken som eksempel: Når jeg tok førerkortet i 1966 fikk vi lært å bruke signalhorn ved omkjøring — en kort tuting før jeg begynte å kjøre om for å fortelle mine avsikter, den andre bilen svarte på samme måte for å si at føreren har oppfattet situasjonen. Om kvelden brukte vi lysene til samme sak. Vi takket andre ved mange tilfeller for vist hensyn, å løfte opp en vennlig hånd kostet jo ikke noe.

I dag er det ikke lengre så: Det er ikke mange som blinker før de svinger, og rundkjøringer er en sørgelig kapittel, der bare noen få viser hva de tenker gjøre, noe som skaper sterk irritasjon i mange tilfeller. Selv bilene til trafikkskolene gjør feil.

Politiet er mer opptatt av farten enn av sikkerhet, vennlighet og trygghet i trafikken, som om trygghet og god kommunikasjon ikke kan bidra til lavere antall ulykker.

Men det finnes fortsatt et siste tegn vi bruker for å kommunisere, så kommunikasjon er ikke helt slutt: Vi viser finger… ofte…

Du og jeg blir oppfordret til å bruke Norsk Tippings spill når vi skal spille om penger. Det vi blir fortalt er at på den måten støtter vi den frivillige delen av kultur- og idrettslivet i Norge. Og det blir spilt på den frykten at bruker vi de utenlandske nettbaserte spillselskapene så taper korpset og idrettslaget ditt penger. Men det stemmer ikke helt. Hver fjerde overskuddskrone går til statskassa, over 800 millioner kroner. Og de pengene brukes blant annet på store profesjonelle aktører som Den Norske Opera, Nationaltheatret, det nasjonale museumsnettverket, pressestøtte og til drift av kulturdepartementet.
På Norsk Tippings egen hjemmeside står det at et av samfunnsoppdragene er å levere et størst mulig overskudd til samfunnsnyttige formål. Det er samfunnsnyttig både med kulturdepartement og opera, men det er ikke det Norsk Tipping og staten har gitt oss inntrykk av at vi støtter. Formidlingen ut til deg og meg er at vi gjennom å bruke det statlige tippeselskapets spill støtter lokale kulturorganisasjoner og idrettslag. De får midler til drift og bygging av anlegg. Det budskapet dominerer på selskapet egne nettsider og i all annen presentasjon.
Vi synes samtlige midler burde gå til det frivillige kultur- og idrettsliv. Profesjonelle aktører får man gi støtte fra andre budsjett eller de får klare seg selv. Det frivillige organisasjonslivet trenger bedre rammevilkår og Norsk Tippings midler bør i sin helhet gå dit.

Trafikkprognosene Statens vegvesen jobber etter er feil. På godt norsk er det skivebom.

De treffer like dårlig som norske skiskyttere om dagen. Men for oss som skattebetalere blir bomskuddene fra Vegdirektoratet kostbare og til nye problemer i trafikken. Aftenposten har hentet tall fra 1991 og frem til i dag. I henhold til prognosen skulle trafikken ha økt med 16 prosent på E18 i Indre Østfold. Det reelle tallet er 60. Da er det ikke rart at vi sitter med inntrykket av at veivesenet bygger for gårsdagen og ikke morgendagens trafikkmengde.
Når prognoseverktøyet er så dårlig får det store konsekvenser. En vei som ikke skulle ha midtdeler må utbedres fordi langt større trafikkmengde gjør at den må ha det. En vei som skulle hatt to kjørebaner må langt raskere enn beregnet utvides til motorvei med fire felt. Vi er helt sikre på at Statens vegvesen ergrer seg like mye over talltullet som du og jeg. De fremstår som inkompetente når de bommer så grovt på trafikkmengden.
Hva er så forklaringene på feilene, bomskuddene fra Vegdirektoratet? For Østfold og Indre Østfolds del er det at prognosene ikke klarer å fange opp økningen i grensehandelen og heller ikke økningen i fritidstrafikken. Trolig klarer de heller ikke å fange opp økt pendling ut og inn fra fylket og vår region på grunn av økt veistandard. Det er lov å feile, men det vi ikke forstår at man ikke lærer av feil som gjentar seg. Det hadde vært samfunnsøkonomisk langt klokere å lagt inn en sikkerhetsmargin for å kunne bygge for fremtiden.

De nye tiltakene fra politiske myndigheter når det gjelder egenkapital ved kjøp av bolig/leiligheter er en gavepakke til utleie haiene.
I Norge i dag har vi ca. 550 000 leiligheter og det optimale ville vært 800 000.
DnB-sjef Rune Bjerke utaler at bankene ikke får lov til å gi unge lån fordi de ikke klarer å skaffe egenkapitalen på minst 15 %. Han sier at de nye tiltakene gjør det vanskeligere for unge å få lån. Når det gjelder start lån i husbanken så gjelder de samme reglene fordi regjeringen ikke har bevilget nok penger til utlån.
Dette fører til et klasseskille, der ungdom med resurssterke foreldre får lån, fordi foreldre stiller opp mens ungdom som ikke har resurssterke foreldre faller utenfor og må betale blodpris for å leie en liten leilighet.
Hvis de tar opp en såkalt rammelån må de betale avdrag fra første stund og dette gjør det vanskeligere for mange å ta opp lån, men det som treffer flest er kravet om at de unge må ha minst 15 % egenkapital. Dette gjør at mange unge ikke klarer kravet og da er det de med resurssterke foreldre som har en stor fordel i forhold til de som ikke har ressurssterke foreldre og dette gjør at vi får et klasseskille her i landet.
Det som da skjer er at ungdommene som ikke har resurssterke foreldre søker da kreditt lån, som er kortsiktig og med høy rente, gjør at mange da havner i gjeldskrise.
Det er flere måter en kan hjelpe barna på:
Foreldrene kan gi økonomisk støtte under studiene – så lenge ikke barnet bygger opp større formue enn gjeld, hver av foreldrene kan gi bort inntil en ½ G (ca. 39,608) til hvert barn, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet hvert år eller forskudd på arv inntil kr. 470 000 fra hver av forelder eller besteforelder, men dette må meldes til skatteetaten og regnes som forskudd til arveoppgjøret. Men alt dette forutsetter jo at foreldrene har resurser.
Jeg husker da Helge Seip (V) var kommunalminister så gikk de til valg på at det skulle bygges 30 000 boliger i året, men hvor er det blitt av den satsingen pr. i dag blant de politiske partier?
La oss legge et press på de R/G til å bygge flere og rimelige utleie leiligheter slik at det alle får en mulighet til å bo her i landet med utgifter som er overkommelige.

KrF vil at utenlandske studenter skal betale for sine studier i Norge. Antallet utenlandske studenter har økt kraftig, 50 prosent på to år forteller Aftenposten.

Våre naboland, Sverige og Danmark, har innført betaling for studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS. Nå mener tydeligvis KrF at Norge bør gjøre det samme. Det er ikke rimelig at svenske skattebetalere skal betale for kinesiske og indiske studenter har en svensk politiker sagt. Og umiddelbart kan det høres logisk ut.
Men for et lite land som Norge som trenger kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, er det trolig dårlig politikk å stenge grensene med betalingsmurer for utenlandske studenter fra andre nasjoner enn de som omfattes av EU og EØS. Det har vært et politisk mål å øke antall studenter som reiser inn og ut. Norge trenger studenter som lærer seg andre kulturer og språk. Ikke minst i Asia hvor flere land allerede er eller blir maktfaktorer i verdensøkonomien. Og som nasjon trenger vi yngre mennesker med kunnskap i vårt møte med eldrebølgen. Selv om bare en eller to av ti utenlandske studenter skulle velge å bli i Norge etter studiene tror vi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
KrF s Dagrun Eriksen sier: Vi kan ikke betale for å utdanne hele verdens ungdom. En merkelig uttalelse fra en politiker i et parti som hever uhjelpsfanen høyest av alle. Mange av dem som benytter seg av Norges sjenerøse tilbud kommer fra fattige kår og reiser hjem med kunnskap som kan hjelpe det landet de kommer fra.

Riv Parklokalet. Det er vårt råd til Askims politikere. Bygget er gammelt. Elendig vedlikeholdt og upraktisk, samt dyrt å drifte.

Skal bygget pusses opp kreves det mange millioner kroner. Det må rustes opp fra kjeller til loft og vi tør ikke en gang tenke tanken på hva det vil koste. Vakkert er bygget heller ikke. Det er sikkert mange som har sterke bindinger og minner fra lokalet. Men det kan ikke politikerne ta hensyn til hvis de må ta stilling til om det skal rives eller ikke. Riv bygget.
Men vårt råd betyr ikke at det ikke skal være et bygg i parken som kan huse mange av dem som benytter lokalene i dag og de som eventuelt vil inn der. Tvert imot synes vi det er strålende hvis lag og foreninger fra kultur og idrett vil ta i et tak for å bygge et allaktivitetshus. Men spørsmålet er om ikke den nye ungdomsskolen på Løken kan benyttes til mange av de aktivitetene som vil inn i Parklokalet. Folkeparken fortjener uansett et forsamlingslokale. Med ny scene og en opprusting av selve parken er det et moderne forsamlingslokale som mangler.
Men politikerne vil kvie seg for å ta ansvaret for et nytt bygg. Byggingen av ungdomsskolen ligger som en klam hånd over politikernes handlefrihet. Men en dugnad mellom lagene som vil benytte lokalene, det private næringsliv og det offentlige kan gjøre det mulig å reise et nytt bygg. Framfylkingen, som vil inn i bygget, kan starte med å be om solid bidrag fra sin pengesterke moderorganisasjon, LO.

Osmund Ueland skaper liv rundt seg, og han har vært helt avgjørende for realiseringen av vitensenteret Inspira.

Et senter som har blitt flott, men også langt dyrere enn beregnet. Men det siste er ikke vårt poeng. Poenget vårt er at Ueland er en god selger som har maktet å få kommuner og bedrifter med seg i byggingen og driften av vitensenteret. Et senter som eies av Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune, og som Ueland nå selv mener er en av hovedattraksjonene i vertsbyen og fylket. Det geniale er at han har laget spleiselag mellom fylkeskommunen, staten, næringslivet og skolene. Han har fått med seg kommunene og næringslivet i Indre Østfold til å bygge et senter for Sarpsborg.
Jada vi vet at det besøkes av skoleelver fra hele fylket takket være gratis transport. Det er strålende at Østfold har fått et vitensenter. Et senter som vil skape større interesse for realfagene. Og vi skal innrømme at vi er misunnelig på Sarpsborg og Ueland som har klart å bygge senteret og skape en attraksjon som kommer til å trekke mange tusen besøkende hvert eneste år, til Sarpsborg.
Men det vi ikke har forståelse for er at fylket glemmer regionen Indre Østfold. Og da tenker vi ikke på at Ueland ikke husket å nevne Østfoldbadet blant fylkets attraksjoner, reiselivsmål. Men viljen til å satse, bygge veier, høyskoler, vitensenter, jernbane eller annet i vår region. Det er på tide at også Indre Østfold får noe av fellesskapets penger. Nå tar de kun pengene våre. Vi får ingen ting igjen.

Nok en gang har det dukket opp en haug med skrot i skogen like ved fylkesvei 207 mellom Tomter og Knapstad. Her er gamle bilvrak, rustne redskaper og annet søppel regelrett dumpet. Sist – i 2008 – måtte Hobøl kommune pålegge den ansvarlige å rydde opp. Nå må kommunen bruke tid og ressurser på å svinge pisken over et nytt natursvin. Dersom den ulovlige søppelfyllingen ikke blir fjernet innen 16. februar, truer kommunen med tvangsmulkt og politianmeldelse.

Det skremmer ikke eieren av skrotet. I dagens avis betegner Tomter-mannen det hele som en fillesak. – Med så mange voldssaker og andre ting på vent, gidder ikke politiet bry seg om litt søppel i skogen, hevder han.
Hallo! Vi skriver 2012. Etter årelangt fokus på forurensing og miljøvern må vi da ha kommet lenger enn at det er lov å bagatellisere en ulovlig søppeldynge ute i naturen under henvisning til at «det ligger jo slike ting utenfor nesten alle gårder». Slike holdninger hører faktisk hjemme på nettopp søppeldynga. Det er for eksempel en kjent sak at gamle bilvrak kan representere en betydelig miljørisiko i form av oljesøl. For ikke å snakke om hvilket skjemmende syn slik søppeldumping i skogen utgjør.
Hobøl kommune skal ha ros for at de makter å forfølge et brudd på forurensningsloven i disse tider med knappe ressurser. Vi forventer at politiet følger opp dersom saken kommer så langt som til anmeldelse. Men mest av alt forventer vi at den ansvarlige for forsøplingen rydder opp innen fristen.

Politiet i Indre Østfold ved stasjonsmesteren avviser at Mysen og Jernbanegaten er verre enn den såkalte Plata i Oslo.

Det hevder driveren av Narvesen-kiosken ved jernbanestasjonen i Mysen. Det er mulig hun setter ting på spissen. Men det betyr ikke at hun bommer. Bommer gjør imidlertid politiet når de ikke tar henne på alvor, og ikke tar inn over seg kritikken som går på manglende tilstedeværelse. Kioskdriveren ramser opp en rekke konkrete tilfeller, og det er ingen grunn til å tro at hun feilinformerer.
Da blir det ordkløyveri å starte en debatt om forholdene er verre eller bedre enn på Plata i Oslo. Det vil lett oppfattes som arrogant og som om «kunden» av polititjenester tar feil. Poenget er at forholdene ikke er akseptable, og at både de som driver næring i det nevnte området og de som ferdes der føler seg utrygge. Fordelen med Indre Østfolds små byer og tettsteder er at de er oversiktlige. Det samme er miljøene. Da burde det være en enkel oppgave å rydde opp, bedre forholdene.
Er det mangel på utegående mannskap som er årsak til svak oppfølging? Ikke vet vi, men det er en kjensgjerning at mange har bedt om mer ressurser til politiet, flere politifolk i gatene. Mer synlig politi enn det vi har i dag. Det er selvsagt en grense for hvor mye ressurser som skal tilføres politiet, og det kan hende politistyrken i Indre Østfold er tilfredsstillende og stor nok. Men det bør være en oppgave, en prioritert oppgave, å fjerne miljøer som det i Jernbanegaten i Mysen.

Både dagens ordfører, Ole Andre Myhrvold (Sp), og tidligere ordfører Tor Melvold (Ap) støtter forslaget om en ny og forbedret tverrforbindelse i Østfold. De to ønsker at riksvei 22 skal bli en del av denne tverrforbindelsen. Dermed har fire nåværende og tidligere ordførere gitt sin støtte til forslaget som vil binde fylket sammen langt bedre enn hva som er tilfelle i dag. Det var dagens Skiptvet-ordfører Svein Olav Agnalt (Ap) og tidligere Askim-ordfører Trygve Westgård (Ap) som nylig lanserte tanken om en helt ny trasé fra Skiptvet til E6 ved det kommende Østfoldsykehuset. Nå vil Myhrvold og Melvold at riksvei 22 skal bli en del av denne nye tverrforbindelsen.

Det har mye for seg. Bygges en delvis ny og forbedret tverrforbindelse slik de fire foreslår vil i realiteten samtlige av Indre Østfolds kommuner dra nytte av det. Spørsmålet er om Indre Østfolds ønsker og behov har mulighet til å nå frem i fylkestinget. Nylig ble det lansert et større gang- og sykkelveiprosjekt i Nedre Glomma-regionen til mange hundre millioner kroner. Det ble lansert med fylkesordfører Ole Haabeth (Ap). I vår region er det knapt nok noen som vet hvem mannen er, og vi klarer ikke å huske sist han frontet et prosjekt av betydning for regionen.

Indre Østfold orienterer seg stadig tyngre mot Follo, Akershus og Oslo. Hvis det er et mål å holde Østfold samlet må vei og bane på tvers av fylket forbedres betydelig. Men vi er redd for at fylkespolitikerne ønsker en deling av fylket.

– Stakkars mann, sa psykiateren. Kan du fortelle meg hvorfor du drikker så mye? – Jeg skal forsøke å forklare det hele, sa pasienten. Jeg ble forelsket i en enke som hadde en voksen datter. Jeg giftet meg med enka, og en stund senere giftet min far seg med min stedatter. Derfor ble min kone og jeg svigerforeldre til min far. Etter en stund fikk min stemor (altså min kones datter) en sønn. Og den gutten ble naturligvis min bror, ettersom han er min far`s sønn. Men, han er også sønn til min kones datter, og derfor ble min kone guttens bestemor og jeg ble bestefar til min bror. Så fikk min kone og jeg en gutt, og han ble min fars svoger. Min sønns stesøster er jo da også hans farmor – ettersom min far en hans farfar. Min far er altså mitt barns svoger, ettersom hans søster er fars kone. Jeg er altså bror til min egen sønn. Sønnen min er min farmors nevø og jeg er farfar til meg selv. Jeg er bror til min far og samtidig både sønn og far til ham. Min kone er min stemor, mor, svigerinne og stedatter. Jeg er far og sønn til meg selv! – Takk, sa psykiateren. Det er ikke rart at du drikker. Du bør fortsette med det.

Jeger og grunneier Nils Klund i Marker stiller et par betimelige spørsmål i gårsdagens artikkel om villsvinjakt.

Han mener jakten som foregår i mange minusgrader og snø er uetisk, og oppfordrer jegerne til å bruke vettet. Og viser til at jakt under slike forhold på andre dyr ikke er tillatt. Vi håper andre jegere følger Klunds oppfordring. Markerjegeren mener også det er plass til villsvinet i våre skoger. Per dato er dyret svartelistet, men det er under vurdering.
Villsvinet har vært i Norge tidligere og det har vært gjort forsøk på å bygge opp en stamme. Men det har ikke lykkes. Villsvinet kom tilbake til Østfold på 90-tallet og det er en liten bestand i fylket per dato. Hvor mange dyr det er snakk om vet man ikke. Men jeger- og fiskerforbundet anslår at det skytes mellom 20 og 100 dyr i året. I vårt naboland Sverige var bestanden stor, men harde vintre og jakt har halvert stammen.
Nye jaktregler for villsvin kommer i Norge fra 1. april. Det vil ikke lenger bli tillatt å skyte dyr med unger. Artsdatabanken skal gjøre en ny vurdering av om villsvinet har negativ effekt på vårt biologiske mangfold. Vi er enig med Klund som mener at villsvinet er et positivt tilskudd til vår fauna og at dyret har fått et ufortjent negativt rykte. Den relativt barske norske vinteren vil trolig holde bestanden nede, dyret er ikke farlig og det gjør ingen skade i naturen. Villsvinet holder seg borte fra mennesker og angriper kun hvis det blir skadeskutt.